Snittprisen for februar endte omtrent på samme pris som i januar. Selv om prisene har vært vesentlig høyere enn i fjor, skal vi ikke lengre tilbake enn til vinteren 2019 for å finne priser som var høyere.

Strømprisen påvirkes av været. Det er ikke uvanlig med sesongsvingninger, men denne vinteren har vært spesiell. Det har vært kaldt, tørt og lite vind, i stor kontrast til den milde og våte høsten.

Vi forventer heldigvis lavere priser de kommende månedene.

Prisene svinger mer enn før, og kraftmarkedet er i endring

Utfasing av kullkraft og kjernekraft i land vi grenser til erstattes med produksjon basert på sol og vind. I tillegg er det bygget en del vindkraft i Norge som også spiller inn. Verken sol eller vind er forutsigbar, og følgene er større svingninger i kraftprisen.

I Norge er vi delt inn i ulike prisområder/elspotområder (f.eks. NO1, osv.) Prisområdene er markedsområder for kjøp og salg av kraft på kraftbørsen NordPool Spot. Kraftprisen vi betaler i vårt geografiske område blir et resultat av den etterspørsel og det tilbud for dette markedsområdet som blir meldt inn til NordPool Spot.

Som en konsekvens av dette vil kraft- og markedssituasjonen i hvert område avgjøre hvilken retning kraften flyter mellom prisområdene. I områder med energiknapphet vil da f.eks. vannkraftprodusentene sette en høyere pris på sine vannressurser enn produsentene i områder med bedre energibalanse. Høyere pris indikerer at produsentene ønsker å spare vannet til en senere anledning, ut fra en forventning om bedre priser i fremtiden.

Dette vil igjen føre til en lavere kraftproduksjon i områder med energiknapphet; ressursene spares til det er mest bruk for dem. I områder med positiv energibalanse vil det produseres mer enn forbruket innen eget område. Her vil prissignalet være motsatt; ressursene er billige og vil ikke ha større verdi i fremtiden.

Resultatet vil være høy produksjon til lav pris i overskuddsområder, og lav produksjon til høy pris i underskuddsområder.

Den billigste strømmen er den du ikke bruker

Forbruker du 1 kilowatt mindre «får du dobbelt igjen» siden du også sparer nettleie.

En LED-pære bruker 85 % mindre strøm enn en glødepære. Har du 5 pærer som i snitt brukes 4 timer hver dag, kan du årlig spare ca. 400 kr.

I Norge bruker de fleste husstander mest strøm på oppvarming. Hvis du har et årsforbruk på 16 000 kWh så vil du ved å senke innetemperaturen med 1 grad kunne redusere forbruket med 5 %. Det kan fort utgjøre 800 kroner. Varmepumpe kan også være en god investering så lenge man ikke bare tar ut all gevinst i økt komfort.

Oppvarming av vann er nummer to på listen over hva vi bruker strøm på, og kortere dusjer kan vises på strømforbruket.

Ved å ha et bevisst forhold til hva du bruker strøm på, kan det gi en besparelse i forbruk på 5-10 prosent.