Mange merker det på strømregningen nå: Prisene har vært høye over tid, og kuldeperioden ser ut til å vare.
Det er lett å tenke at strømprisen burde være mer stabil i et land med mye vannkraft. Men virkeligheten er mer sammensatt.
– Strømprisen vi ser nå er et resultat av flere forhold som virker samtidig. Når kulda blir langvarig og hele systemet får høyt press, blir prisene ofte høyere, sier Anita Øyen, markedssjef Næring i Istad Kraft.
Mange sitter også i en praktisk vurdering: Bør man velge Norgespris – eller bli på spot? Forbrukerrådet har pekt på at mange i Midt-Norge trolig vil være tjent med å velge Norgespris, basert på prisprognosene som ligger til grunn. Slik bildet ser ut nå er også vi i Istad Kraft enige i den vurderingen.
Samtidig er det viktig å understreke at dette nettopp er prognoser.
– Det er ingen som kan garantere prisutviklingen framover. Vurderingen bygger på prognoser, og vi kan derfor ikke slå dette fast med 100 prosent sikkerhet, sier Øyen.
Kulda er den viktigste driveren – og den varer lenge
Det som preger situasjonen nå, er en lang, tørr og kald vinterperiode. Når kulda biter seg fast over tid, øker strømforbruket kraftig – ikke bare i enkelttimer, men gjennom hele døgnet.
– Det er stor forskjell på en kald dag og en kald uke. Når kuldeperioden blir lang, holder etterspørselen seg høy hele tiden. Det gir et vedvarende press på markedet, forklarer Anita.
Oppvarming er den største enkeltfaktoren bak vinterforbruket, både i husholdninger, næringsbygg og offentlig sektor.
Strøm må produseres i samme øyeblikk som den brukes
Strøm er ferskvare. Den kan ikke lagres i store mengder i kraftnettet.
Derfor må produksjon og forbruk være i balanse hvert eneste sekund.
– Når forbruket øker så mye som det gjør i kuldeperioder, må systemet hente inn mer produksjon umiddelbart. Når det blir stramt, stiger prisen, sier Anita.
Det er også grunnen til at prisene settes time for time – og at enkelte ettermiddagstimer kan bli spesielt dyre.
Se kommende spotpriser i appen
Med spotprisprognose i Istad-appen får du estimert spotpris for den neste uken – oppdatert hver time – så du enklere kan planlegge lading, klesvask og annet strømforbruk.
Europa påvirker strømprisene i Norge
Selv om Norge har mye vannkraft, er vi en del av et felles europeisk kraftmarked.
Når hele Nord-Europa opplever kulde samtidig, får vi en felles forbrukstopp.
– Det er ikke bare vi som fyrer mer nå. Når flere land trenger mye strøm samtidig, blir konkurransen om kraften større, og prisnivået løftes også her hjemme, sier Anita.
Dette forklarer også hvorfor prisene nå kan være høye i store deler av landet samtidig – og hvorfor også Nord-Norge trekkes opp mot nivåene i sør.
Lite vindkraft gir dyrere kraft i markedet
Akkurat nå ser vi også perioder med lav vindkraftproduksjon i Europa. Kaldt vær betyr nemlig ofte også lite vind.
Når vind og sol leverer mindre, må Europa bruke mer gasskraft og annen produksjon med høyere kostnader.
– Når de rimelige fornybare kildene ikke produserer nok, må markedet hente inn dyrere kraft. Det påvirker prisen i hele systemet, forklarer Anita.
Gass og CO₂-kostnader legger et gulv under prisene
Gassprisene er fortsatt en viktig del av bildet i Europa, og gasskraft er ofte det som setter prisen når etterspørselen er høy.
Bakgrunnen er blant annet at Europas gassmarked har endret seg mye de siste årene.
Etter at Russisk gass i stor grad ble kastet ut av Europa, har kontinentet blitt mer avhengig av importert LNG – altså flytende naturgass som fraktes med skip. Denne typen gass er dyrere å produsere, transportere og håndtere enn den rørgassen Europa tidligere fikk store mengder av.
I tillegg kommer CO₂-kvoter, som gjør fossil kraft dyrere å produsere. CO2 prisene har også økt i pris i det siste.
– Selv om vi har fornybar kraft i Norge, påvirkes vi av kostnadsnivået i Europa når markedene er koblet sammen. Det er en del av kompleksiteten, sier Anita.
Vannkraften gir stabilitet – men kan ikke løse alt alene
Mange spør hvorfor vi ikke bare bruker mer vannkraft når prisene er høye.
Norge har et stort fortrinn i vannkraften, men produksjonen har fysiske rammer:
- kraftverkene har maksimal kapasitet
- vannet må forvaltes gjennom hele vinteren
- magasiner kan ikke tømmes på kort tid
- nettet har begrensninger
– Vi har et solid system, men vi kan ikke bare “skru opp alt” over lang tid. Drift handler også om trygg og langsiktig balanse, sier Anita.
Når mange faktorer skjer samtidig, blir prisene ekstra høye
Det som gjør situasjonen krevende, er at flere forhold trekker i samme retning på én gang:
- langvarig kulde og høyt forbruk
- lite vindkraft i Europa
- dyrere marginalproduksjon fra gass
- høyere CO₂-kostnader
- høy belastning på kraftsystemet
– Når vi får en slik kombinasjon, ser vi perioder med uvanlig høye priser. Det er et komplekst marked, men det speiler rett og slett hvor stramt systemet er akkurat nå, sier Anita.
