Sigurd Hole er en anerkjent norsk jazzmusiker og komponist som har gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Hole har gitt ut flere album, og har mottatt flere priser for sitt arbeid. Han er en artist som tar miljøutfordringene på alvor, noe som gjenspeiles i årets Morgengrykonsert "Roraima".
Det har vært en våt og overskyet jazzfestival hittil i år, men når vi møter Sigurd utenfor teltet til 1FM i Aleksandraparken glimter sola endelig med sitt nærvær. Vi setter oss på en benk nede ved Molde havneterminal.
Du har vært på Moldejazz flere ganger du?
- Ja, her har jeg vært før. Jeg tror første gangen jeg har vær var på en teaterforestilling Driving Miles som ble laget i forbindelse med festivalens 50 års jubileum. I etterkant tror jeg faktisk jeg har vært her hvert år i nesten ti år! Moldejazz ble et fast punkt på sommeren som jeg synes er veldig fint. Sist jeg var her var i 2019 før pandemien, så det er veldig hyggelig å være tilbake.
Sigurd Hole vokste opp i Østerdalen. Han har et brennende engasjement for natur og miljø. Det er noe av budskapet som ligger i albumet Roraima, som vi skal få høre på årets Morgengrykonsert i Molde Domkirke.
Kan du beskrive prosessen bak verket Roraima?
- Jeg skulle komponere et bestillingsverk for musikkfestivalen Oslo World i 2020. Festival temaet den gangen var solidaritet. Dette verket som jeg lagde er en idé om å se på hvordan vi kan utvide solidaritetsbegrepet til å ikke bare være noe som finnes oss mennesker imellom, men også i forholdet mellom menneskeheten og resten av livet på jorden.
Sigurd Hole fikk lov å bruke feltopptak fra den amerikanske økologen Burney Krause, som gjenspeiler utrydningstruet liv. Krause er en amerikansk musiker og lydbildeøkolog. I 1968 grunnla han Wild Sanctuary, en organisasjon for å kartlegge og arkivere naturlige lydlandskap.
- I januar 2020 var jeg på lengre turne i USA hvor jeg blant annet traff Bernie Krause som er lydbildeøkolog. Han har reist jorda rundt i 50 år og laget en fantastisk samling med lydopptak fra veldig mange forskjellige habitat rundt om i verden, blant annet i Amazonas. Han dokumenterte rett og slett med lyd at naturlige habitater forsvinner i stadig større grad og at naturmangfoldet minker.
Var det denne mannen som oppdaget lyden av utryddelse?
- Ja, det var en ikke tilsiktet oppdagelse. I løpet av de årene han reiste rundt og gjorde flere tusen timer med opptak, så merket han at det ble vanskeligere og vanskeligere å finne lyden av helt uberørt habitat. Steder han hadde besøkt før ble i veldig stor grad forandret av menneskelig aktivitet. Han har på en måte rett og slett dokumentert lyden av et slags tap av biologisk mangfold og arealendring på grunn av menneskelig aktivitet. Dette syns jeg var fascinerende, men samtidig veldig trist. Jeg jobber for tiden med denne tematikken også i et nytt bestillingsverk som heter "Extinction sounds", som jeg skriver til festivalen TronTalks. Dette verket handler om lyden av naturen jeg selv vokste opp i.
Da han i mars 2020 leste om Yanomami-folket i Amazonas, hvordan de lever i og med naturen og hvilken negativ påvirkning omverden hadde for deres liv, ble alt dette også en direkte inspirasjon i verket.
- Mens jeg satt i et nedstengt Oslo i mars 2020 og leste om urfolk dukket det opp en artikkel i New York Times om Yanomamifolket og covid-19. Artikkelen beskrev deres møte med koronapandemien som ble dratt inn i jungelen av illegale gullgravere. De ble svært syke og hadde dessverre lite tilgang på legehjelp. Nok en gang fikk de kastet på seg en pandemi fra utsiden, og det er ikke første gangen. Det vekte en veldig sterk solidaritetsfølelse i meg, både for folket og naturen som de lever og er en del av.
Hva slags utfordringer har Yanomami-folket som et resultat av dagens klima- og naturkrise?
- Klimakrisen og naturkrisen henger tett sammen. Både Yanomami-folket og utallige andre urfolk rundt om i verden har i løpet av de siste 500 årene blitt direkte offer for den industrielle verdens utnyttelse og ødeleggelse av naturen. Volds- og pandemibølgene som fulgte kolonimaktenes «oppdagelse» av nye kontinenter første til at mange urbefolkninger ble utryddet. I nyere tid er avskoging og illegal gruvedrift eksempler på hvordan et forhold til naturen som ikke er basert på solidaritet ødelegger for urbefolkningen som fortsatt bor der. Når det gjelder direkte påvirkning av klima- og naturkrisen er blant annet den økte frekvensen av skogbranner i Amazonas, forårsaket av avskoging og klimaendringer, en trussel mot urbefolkningens leveområder. Forurensing finner også veien inn i regnskogen. Mange yanomami-barn har de siste årene dødd av alvorlig underernæring og forgiftning som følge av forurenset drikkevann etter gruvedrift.
Sigurd Hole ser en positiv trend med den nye regjeringen i Brasil.
- Roraima er den Nordligste staten i Brasil, og det er i dette området at Yanomami-folket bor. Det er litt av grunnen til at verket har fått dette navnet. Det er også en kobling til en fransk naturdokumentar film som jeg så for en del år siden. Der ble jeg veldig fascinert av noe som heter Mount Roraima, som er et platåfjell som ligger i Roraima som er på grensen mellom Brasil, Venezuela og Guyana. Dette fjellet er helt adskilt fra omverdenen med flere hundre bratte fjellvegger på alle sider. Her har liv og artsmangfold utviklet seg over mange millioner år uten påvirkning fra omverdenen med en helt unik flora og fauna. Det syns jeg var svært interessant.
Et frø ble sådd ved idéen om regnskog, urfolk problematikk og feltopptakene til Bernie Krause. Dette var starten på noe vakkert og stort som skulle utarte seg til å bli Roraima, et praktfullt musikalt verk med fokus på naturmangfold og økologisk sårbarhet.
Gjennom timevis med lytting av insekter, fugler og natur dukket det opp en spesiell lyd.
- Jeg kom plutselig over en fugl som sang en så utrolig tydelig melodisk frase, tre toner som ble repetert i sekvens og helt i pitch. Jeg bare «Wow!», dette må jeg bruke. Så det ble faktisk utgangspunktet for hovedtema i verket og er en del av byggesteinene i musikken. Den fuglen er også med i morgen tidlig i Molde Domkirke.
Når Sigurd Hole entrer scenen i Molde Domkirke, er det med et nøye selektert ensemble i spissen.
Hvordan setter du sammen et ensemble til denne type verk?
- Tanken var at hver enkelt musiker skulle bli en del av regnskogen på hver sin måte. Det personlige og det improviserte som hver musiker kunne bringe til bords, er en veldig viktig ingrediens i verket. Sammensettingen av ensemble er kjempeviktig for at det skal høres riktig ut. Det er den ene delen av det. Også er det notene som jeg har laget, som er med på å lage en ramme og en rød tråd gjennom musikken.
Vil du si at fremføringen av Roraima er unik fra sted til sted?
- Ja, det kan man si. Innenfor den grunnstrukturen som er satt så skjer det nye ting hver gang. Det er ingen som har hørt Roraima akkurat slik den vil bli spilt her i Molde. Dette er faktisk første gangen vi fremfører Roraima i en kirke siden premieren som var i kulturkirken Jakob i Oslo i 2020.
Hvilket budskap er det du ønsker å nå ut med i musikken?
- Det jeg først og fremst ønsker å formidle som komponist og musiker er en sterk og god konsertopplevelse, en opplevelse av musikk og lyd. For meg er dette alltid kjernen ved å gå på konsert. Men så har jeg også valgt å la musikken handle om noe. Roraima kan vekke interessen til å lære mer om regnskogen eller å bli nysgjerrig på å lytte til lyden av naturen. For meg betyr det mye å få folk til å reflektere over hva natur og mangfold betyr for oss.
Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.
Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.
Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:
Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.
Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.
Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.
Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.
Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.