Ved utgangen av uke 26 er vannmagasinene i Norge fylt opp til 67,4 %, noe som er tilnærmet normalt for årstiden (67,9 %). Men bak snittet skjuler det seg markante regionale forskjeller:

• Midt-Norge (NO3): 83,4 % (godt over normalen)

• Nord-Norge (NO4): 82,4 % (godt over normalen)

• Sør-Norge (NO1, NO2, NO5): anslått 58–60 % (Under normalt nivå)

Høyt vannivå i nord gir billig strøm. Lavere vannreserver i sør betyr høyere priser – og større sårbarhet dersom det blir lite nedbør fremover.

Hydrologisk balanse – overskudd i nord, underskudd i sør

Den hydrologiske balansen, som inkluderer både vann i magasin og snø i fjellet, viser ved inngangen til juli i sum et lite overskudd for hele landet (+1TWh). Men fordelingen er svært ulik:

• Nord-Norge (NO4): +7,4 TWh

• Midt-Norge (NO3): +1,5 TWh

• Sør-Norge (NO2): -5,4 TWh

• Vestlandet (NO5): -1,7 TWh

• Østlandet (NO1): -0,8 TWh

Praktisk betydning:
Områder med overskudd har stabil og rimelig kraft – mens underskudd i sør kan presse prisene oppover, særlig i kombinasjon med tørrvær.

Strømpriser i juni – rekordbillig i nord

Prisene i juni viser tydelig hvordan vannressursene påvirker markedet:

I juli har prisene falt ytterligere i nord og midt - mens i sør holder prisene igjen, særlig i NO2 på grunn av svak hydrologi og prissmitte fra kontinentet.

Hva kan vi vente fremover?

Fremtidsmarkedet peker nå på en relativt flat utvikling gjennom sommeren, men været blir avgjørende for høsten og vinteren. Men vinterprisene vil påvirkes veldig mye av hvordan været blir framover, for det kan gi store utslag om det blir en lengre periode med tørt vær kontra vått vær.

• Våt sommer og høst: Mer nedbør i sør kan bedre situasjonen og gi lavere priser mot vinteren.

• Tørr periode: Lite regn kan forverre allerede lave fyllingsgrader og presse prisene i sør opp – potensielt mot kontinentale nivåer.

Analytikere peker på at vinterprisene i sør kan havne mellom 70–90 øre/kWh, mens nord kan holde seg nede på 25–30 øre/kWh – altså et todelt kraftmarked også til vinteren.