Strøm er en viktig del av livet vårt, og i år er det 100 år siden Istad kraft ble dannet. Etableringen forenklet tilgangen til elektrisk kraft, og ga kraft til samfunnsutviklingen i regionen. Dette var framsynt entreprenørskap.

I dag tar vi strømmen for gitt. Når vi skrur på lysbryteren blir det lys, og plugger vi telefoner, lesebrett, computere og spill inn i stikkontakten, lades apparatene og blir klare for å gi oss mer underholdning. Skrur vi på oppvaskmaskina, har vi nyvaskede kopper etter om lag en time, og når elbilen er oppladet, kan vi jammen transportere oss selv fra A til B.

Strøm er en viktig del av livet vårt, og i år er det 100 år siden Istad kraft ble dannet. Etableringen forenklet tilgangen til elektrisk kraft, og ga kraft til samfunnsutviklingen i regionen. Dette var framsynt entreprenørskap.

Forutså elbiler i 1917

Tilbake til lading av bil: Allerede i 1917 så en av Istad-grunnleggerne, Elias Grønningsæter, for seg at vi kom til å kjøre rundt i elbiler i framtiden. Grønningsæter, som var overingeniør i Romsdals amt, hevdet i et saksframlegg at det først og fremst var dårlig veistandard som var til hinder for å «gjøre den elektriske automobil almindelig», og «dernest at tilgangen til elektrisk kraft blir let overalt».

I dag er veiene bedre og tilgangen på elektrisk kraft uproblematisk. Og elbilene kjører rundt, som Grønningsæter forutså.


Strømmen var ikke en selvfølge

For 72 år siden var ikke strømmen like selvfølgelig som i dag, og den var ikke tilgjengelig hele døgnet. I februar i 1946 fikk Bolsøy elektrisitetsverk et høflig spørsmål fra et par jenter på Bolsøya som fulgte engelskkurs på radioen. Kurset gikk hver mandag og fredag fra 18 til 18.30, men jentene fikk ikke strøm og dermed ingen lyd i radioen før kl. 18. Sannsynligvis trengte jentene litt tid for å få i gang apparatet, forde spurte om ikke Istad kunne skru på strømmen noen minutter tidligere disse dagene, slik at de ikke skulle gå glipp av «det første og viktigste av kvar time», og la til at «vi kommer vel aldri til å få gå noen skole, og da får vi aldri lære noe annet, enn det vi lærer selv gjennom radjo».

Vi håper de to fikk glede av engelskkunnskapen. Historien var fra Bolsøya, men kunne like gjerne vært fra et annet sted på Romsdalshalvøya. Allerede i 1939 var nemlig hele distriktet rundt Molde koblet til Istad. Ved siden av muligheter for å høre radio, var elektrisk kraft også næring til gryende industri.

Økt etterspørsel etter strøm

Samfunnsutviklingen gjorde at kraftbehovet stadig økte – og hele tiden litt mer enn tilgangen. Istad bygde derfor ut kraftproduksjonen i et forrykende tempo for å tilfredsstille etterspørselen – både under og etter andre verdenskrig. At en ny høyspentlinje mellom Sunndal og Molde kom på plass, var også svært viktig for at industrien i Molderegionen kunne utvikle seg på 60-, 70- og 80-tallet. Dette la igjen grunnlaget for den utviklingen regionen har hatt fram til nå.

Fornybar energi

Istad går inn i jubileumsåret med en visshet om at anleggene for egen kraftproduksjon er oppgradert. De siste årene har man bygd videre på ingeniørkunsten og håndverket fra 1918, og hele Istadvassdraget fremstår som moderne, effektivt og sikkert. Nå produseres det ca. 200 Gwh med fornybar vannkraft her.

I tiden framover vil de største endringene først og fremst komme innen fornybare løsninger. Med utviklingen som skjer på strømnettet i kombinasjon med stadig bedre teknologi innen f. eks solenergi, produserer husholdningene kanskje sin egen strøm om noen år. Hadde overingeniør Grønningsæter levd i dag, hadde han kanskje sagt: at alle hjem i fremtiden skal produsere sin egen strøm fra solenergi og kunne tilby et overskudd for videresalg, kan vi ta for gitt.