Istad kraft har testet produksjon av solenergi på tre anlegg i ett år. Teknologien fungerer, og utviklingen går fort. Uten at miljøgevinstene ligger på vektskåla, er det foreløpig ikke balanse i det økonomiske regnskapet, men det kan likevel oppleves som positivt. Og som plusskunde kan man også prøve seg som kraftleverandør!

Verden har fått øynene opp for solenergi, og i fjor ble det installert 40.000 solcellepaneler i timen! I solrike California har de gått så langt at det fra 2020 er påbudt med solceller på taket på alle nye bolighus.

I Norge kan vi også skimte mer og mer av solen. I fjor ble det installert 18 MWp (Installert effekt for solcellepaneler oppgis i måleenhet Wp i stedet for W, som er det vanlige målet på elektrisk effekt), og total installert effekt ved utgangen av året var 45 MWp, ifølge tall fra Solenergiklyngen. Det tilsvarer en vekst på hele 59 % fra året før.

Istad Kraft testet lokalt

Det siste året har Istad Kraft testet ut produksjon av solenergi på tre ulike solcelleanlegg. To av anleggene er montert på sydvendte tak med ulik takhelling, og det tredje montert på en sydvendt fasade. Anleggene består av 34 paneler à 99 x 163 cm med en installert effekt på 270 watt per panel. Investeringskostnad var på 84.000,- i snitt, og det ga en gjennomsnittskostnad på 28,- pr installert watt effekt.

Effekt og kostnad

Anleggene ble fulgt opp fra juni i fjor til juni i år, og Istad Kraft presenterte resultatet av prosjektet under et solenergiseminar på Plassen den 19. oktober.

- Teknologien fungerer, men før det blir økonomisk interessant må enten effekten dobles, strømprisen dobles, eller investeringskostnaden halveres, sier Rune Humlung, daglig leder i Istad Kraft. Han legger til at vestlandet er det stedet der produksjonen gir minst på grunn av de klimatiske forholdene, og at effekten på dager med overskyet vær kan være inntil 80 lavere enn på de solrike dagene.

Mindre energibehov i moderne bygg

De tre anleggene som Istad Kraft testet, hadde en årsproduksjon i snitt på 2.400 kWh. I følge tall fra SSB er snittforbruket til en kraftkunde i dag ca. 20.000 kWh pr. år, og i nye hus er forbruket betydelig lavere.

- Hus bygd etter TEK 10 har et energibehov på 135 kWh/pr.m2 pr. år, mens i et passivhus er energiforbruket så lavt som ca. 65 kWh/pr. m2 pr. år. Dette betyr at byggeteknisk utvikling vil bidra til at regnskapet for solenergi blir bedre etterhvert, mener Frank Gussiås, seniorrådgiver Energi og Miljø i Istad Kraft.

Inntil 28.750,- fra Enova

Trenden er at investeringskostnaden går ned og effektiviteten går opp. I fjor var forbedringen i effekt på 7,5 %; fra 270 til 290 watt pr panel.

- Det er også mulig å få økonomisk støtte. Dersom en privatperson hadde installert slike anlegg som vi testet, ville vedkommende fått ca. 14.000,- i støtte fra Enova, som gir maks. 28.750,- i støtte til solcelleanlegg, sier Gussiås.

Plusskunde

Innen utgangen av 2018 skal alle abonnenter ha fått nye strømmålere, og da har man teknologi som gjør at man faktisk kan selge strøm og levere den ut i nettet – å bli såkalt plusskunde. Istad Nett har en slik ordning.

- En plusskunde produserer sin egen strøm og selger overskuddsstrømmen. Årsproduksjonen for et solenergianlegg er normalt en del mindre enn eget forbruk, men i enkelte timer midt på dagen er det produksjon som kan mates inn i nettet. Både bedrifter og privatkunder kan være plusskunde som produserer sin egen strøm og selger overskuddsstrømmen, sier nettsjef Tore Tomasgård i Istad Nett.

En privatkunde kan selge inntil 100 KW tilbake til nettet. I 2016/17 var 850.000 tilknyttet strømnettet på denne måten i Tyskland, mens tilsvarende tall i Sverige var 4400 og Norge beskjedne 800.

Bedrifter og husholdninger ulike behov

I et solenergianlegg varierer produksjonen i løpet av et døgn med hvordan solen står på himmelen. Ved plassering av solcellepanelene rett syd har man høyest produksjon midt på dagen, som er da de fleste bedrifter har kjerneaktivitet. Ved montering sydvest har man mer produksjon på ettermiddagen, som er da forbruket i private husholdninger er størst. Dette er derfor blant faktorene som man går gjennom før man etablerer et anlegg.

Forbruksprofil vs. produksjonsprofil

I en vanlig bolig går rundt 60 % av strømforbruket til oppvarming. Forbruket er lavest om sommeren, ettersom behovet for oppvarming er minst da. Produksjonen på et solcelleanlegg har motsatt kurve. Produksjonen er høyest om sommeren, og aller best på dager med direkte solskinn. Foreløpig må solenergien brukes når den produseres, men på sikt vil man kunne lagre overskuddsenergi i batterier, og bruke den når produksjonen er lav.

Investeringskostnad og levetid

Prisen for et solcelleanlegg på et vanlig hus er mellom 50 og 150.000 kroner, og levetiden er på rundt 30 år. Tidsmessig er det lurt å vurdere solcellepaneler når man skal bytte tak likevel, slik at man unngår å måtte bytte tak i perioden.

> Ønsker du å vite mer? Last ned Istad - Digital brosjyre solcelleprosjekt 2018.