Inne på Istad produseres det rundt 35 millioner kilowattimer med kraft årlig. De siste årene har produksjonsanleggene hatt en kraftig oppgradering, og det er forventet at man kan produsere 9 GWh mer.

Istad Krafts egen kraftproduksjon skjer ved kraftverkene på Istad og i Angvika, samt i form av andel i produksjonen i Driva kraftverk, der Istad eier 25 %, og Haukvik kraft, der eierandelen er 43 %. Av total omsatt mengde kraft, er ca. 21 % egenproduksjon. 

Tre kraftstasjoner på Istad

Kraftverket på Istad ved Kleive benytter vann fra Istadvassdraget, med dammene Trollvatnet, Oltervatnet, Silsetvatnet og Høljene. Fra de ulike dammene føres vannet ned til tre kraftstasjoner: Grønnedal kraftstasjon, Langli kraftstasjon og Istad kraftstasjon. Siden vannet passerer gjennom alle kraftstasjonene, betyr det at det samme vannet brukes til å lage strøm tre ganger. 

En vannfyllt kanal slynger seg gjennom landskapet
Fra Trollvatn og Oltervatn går vannet gjennom en 3.600 meter lang kanal ned til Grønndal. Kanalen er gravd med håndmakt i 1941.

Istad kraftstasjon fra 1919

Av de tre kraftstasjonene er Istad kraftstasjon den eldste - det var her produksjonen startet, etter at selskapet ble etablert i 1918. I løpet av det siste tiåret er både dammene og kraftstasjonene oppgradert og renovert, og det har bedret så vel sikkerheten som effektiviteten.

Oppgradering av dammer

Rehabiliteringen av dammene startet i 2006, og først ut var Høljene og Silsetvatn. Her ble det lagt ny plastringsstein for å forbedre oppstrøms- og nedstrøms skråningsvern, og sikre dammene mot overtopping som følge av bølgeoppskylling. 

- Oppgraderingene av dammene i Istadvassdraget ble gjort for å tilfredsstille nye krav fra NVE, sier Geir Blakstad i Istad Kraft. NVE oppdaterer sine retningslinjer jevnlig.

-  Vi prioriterte Høljene og Silsetvatn først, ettersom et brudd eller feilfunksjon her ville gi større skade enn tilsvarende hendelse ved Trollvatn og Oltervatn lenger øst. Totalt kostet oppgraderingen av dammene ca. 38 millioner kroner, forteller Blakstad.

Oltervatnet med demning i enden.
Dammene i Istadvassdraget ble renovert i perioden 2006-2010. Det ble lagt ny plastringsstein for å forbedre oppstrøms- og nedstrøms skråningsvern, og sikre dammene mot overtopping som følge av bølgeoppskylling. Her fra Oltervatnet. Dammen ble tappet helt ned under arbeidet.

Vann til kraftstasjonene

Fra Trollvatn og Oltervatn føres vannet ned til Grønndal kraftstasjon. Vannet går gjennom en 3.600 meter lang kanal som ble gravd med håndmakt i 1941. Også fra Silsetvatnet blir vannet ført ned til Grønndal, som er den øverste av kraftstasjonene i Istadvassdraget.

En stor generator løftes inn med heisekran
Innheising av ny, større og mer effektiv generator på Istad kraftstasjon. Generatoren veier 24 tonn.

Oppgradering av Istad kraftstasjon

Den nederste, Istad kraftstasjon, ligger på 11 moh. Hit kommer vannet fra Høljene gjennom en 1.100 meter lang rørgate. På Istad kraftstasjon er det to maskiner, og i 2013 ble den eldste byttet ut med en maskin med større effekt. Arbeidet tok knappe 8 måneder, og i løpet av denne tiden, var det også lagt nye rør med større diameter fra inntaksdammen Høljene, montert ny turbin med bedre virkningsgrad, montert ny generator og nytt kontrollanlegg.  

To teknikere sjekker at alt går i henhold til plan mens et rør graves ned i en grøft.
Det går en 1.100 meter lang rørgate fra inntaksdammen Høljene og ned til Istad kraftstasjon. For å øke slukeevnen til kraftverket ble det byttet fra rør med 1,1 meter i diameter til rør med 1,2 meter i diameter. Det nye røret er av glassfiber.

Oppgradering av Langli og Grønndal

I juni 2014 startet oppgraderingen av Langli kraftverk. Her ble turbin, generator og kontrollanlegg skiftet ut. I tillegg ble det gamle tilførselsrøret av tre erstattet med en nytt nedgravd GRP-rør (glassfiber). Grønnedal kraftverk fikk tilsvarende oppgradering i 2016. Her ble det i tillegg bygd ny inntakskonstruksjon med selvrensende rister slik at blad, rusk, kvist og greiner glir over, mens vannet kommer inn der det skal.

Flere kWh pr. liter vann

Oppgraderingen av de tre kraftverkene i Istadvassdraget har kostet 92 millioner, og med de «nye» anleggene er det forventet en økt egenproduksjon på 9 GWh, eller 9 millioner kilowatt-timer.

Geir Blakstad i Istad Kraft sier det er flere grunner til at produksjonen kan økes etter de store oppgraderingene:

- Siden nye turbiner og nye generatorer har bedre virkningsgrad, kan vi produsere flere kWh pr liter vann. Vi har også økt tverrsnittet på rørene fra 1,1 til 1,2 meter. Dette gjør at vi reduserer flomtapet og falltapet - vi minsker energitapet, sier Blakstad.