I et normalår er Norge selvforsynt med kraft, men på vinteren og i kalde perioder er vi avhengig av import fra utlandet. Forhold i resten av verden påvirker derfor vår strømpris, og det merker vi godt akkurat nå.

I 2017 var strømprisen (engrospris, dvs pris før avgifter, påslag og profilkostnader) 27,54 øre / kWh, i 2018 var snittprisen 42,34 øre / kWh, og i desember var prisen 50,61 øre/kWh. Prisen har altså økt betydelig det siste året, og om vi går tilbake til 2015, var snittprisen knapt 19 øre pr kWh, som da var den laveste prisen siden årtusenskiftet.

Kull- og C02-pris

Grunnen til at dagens strømpris er mye høyere enn de foregående årene, er sammensatt.

– At strømprisen er såpass høy nå, skyldes i hovedsak høye kullpriser og høye CO2-priser. Sistnevnte har fire-femdoblet seg i løpet av det siste året, sier markedssjef i Istad Kraft AS, Anita Øyen.

Kullprisene har i 2018 vært det høyeste på fem år, mye på grunn av høyt forbruk i Asia. Dette påvirker strømprisen i Norge, selv om vi ikke bruker kull selv.

– I et normalår er vi som land selvforsynt av kraft, men i perioder er vi avhengig av eksport fra utlandet. Dette gjelder spesielt på vinteren og i kalde perioder da vi ikke har nok installert effekt til å ta unna et høyt samtidig forbruk. I og med at vi er knyttet tett opp til Europa, som fortsatt er avhengig av mye kullfyring, så er det på en måte marginalkostnaden ved å produsere el ved hjelp av kull som setter gulvet på hvor langt ned prisene kan gå, forklarer Øyen.

Europeisk vind og norsk vann

Forhold som påvirker andre energiformer, som vind og vann, spiller også inn på vår strømpris.

– Vindenergi begynner å bli ganske dominerende i Europa. På enkeltdager kan det være lite vind, og da påvirker dette oss i stor grad. Dersom det i tillegg er veldig tørt vær, som det var i Norge og Sverige i sommer, drar det prisene ytterligere opp. I september var det fire uker sammenhengende med regn, og da bedret den hydrologiske situasjonen seg betraktelig, sier Øyen.

Elsertifikater

Alle strømkunder i Norge bidrar til å støtte investeringer i strømproduksjon fra vann, vind, sol og bioenergi gjennom å betale elsertifikater. Dette er en lovpålagt avgift som legges oppå strømprisen. I november steg avgiften med 1 øre til 4,4 øre pr kWh.

– Prisen på elsertifikater var høy i 2018. Dette skyldes at det tidligere har vært et overskudd av sertifikater basert på utbygging av ny fornybar. Dette overskuddet er i ferd med å spises opp og det er frykt for knapphet også i 2019 frem til nye prosjekter er i gang, sier Øyen.

Prisområder

Norge er delt inn i fem prisområder. Vi i Midt-Norge er i prisområde 3. Her er det større forbruk enn produksjon, blant annet på grunn av store virksomheter som Nyhamna i Aukra og Hydro på Sunndalsøra. Etter at den nye kraftlinja Ørskog - Fardal ble åpnet, ble overføringskapasiteten inn og ut av prisområdet bedret, noe som førte til generelt lavere strømpriser i vårt prisområde.

Norge og utlandet

I et normalår er Norge selvforsynt av kraft – vi er en nettoeksportør. Men Norge er en del av et åpent system, og er både eksportør og importør av kraft. Derfor er vi påvirket av det som skjer på kontinentet, der det er mye kjerne- og kullkraft, og også stadig med vindenergi. Dersom det oppstår problemer med kjernekraftverk i Frankrike eller med kullkraftverk i Tyskland, vil det derfor prege markedet hos oss også. Når tilbudet går ned, går prisen opp.